Over halvparten av alle epileptikere er uføretrygdede... Det er et ganske så skremmende scenario. De fleste er nemlig ikke på langt nær såpass dårlige at de behøver å være uføretrygdede. Og av de som trenger uføretrygden, er det ganske mange som fint hadde klart å jobbe litt. Problemet er dårlig informasjon, ekstremt mye fordommer og stigmatisering. Det er skammelig at vi i 2013 ikke vet mer om de "usynlige" lidelsene, enn vi gjør. Faktisk er det slik, at når en person sier at han eller hun har epilepsi, så hører man ofte(hvis folk vet noe om det) at: "Åja, det er sånn da du besvimer og får kramper og fråder, det?"... For det er hva folk kjenner til...GTK-anfallene...de aller kraftigste. De andre anfallene, som de aller fleste har, hvis de har anfall overhodet, er ikke folk kjent med. De minste av dem, legger ikke folk merke til engang...Hvorfor kan vi ikke da jobbe????
Det er faktisk så mye diskriminering ute i arbeidslivet at jeg kjenner flere epileptikere, som velger å utelukke å fortelle at de har epilepsi for å få seg en jobb. Dette er stort sett epileptikere som ikke lenger har anfall, men som fortsatt trenger medisiner, eller som kun har noen få pr. år... Da er det mulig å skjule det. Men det er jo noe veldig feil, når oppegående personer er nødt for å skjule en lidelse som ikke vil være til noe hinder, for å få en jobb, ikke sant? Skal det være slik?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar