Hva er epilepsi?

Epilepsi er egentlig ingen sykdom, men heller et symptom på forskjellige tilstander som har til felles at de fører til anfallsvise funskjonsforstyrrelser i hjernen. Årsaken til at mennesker får epilepsi, varierer fra person til person, og kan komme av alt fra sykdommer til skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer man ikke å påvise noen sikker årsak til at epilepsien har oppstått.
Et epileptisk anfall er et uttrykk for en forbigående funskjonsforstyrrelse i hjernen, og skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse i hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan få epileptiske anfall i spesielle situasjoner eller sykdommer, og mange får det, men personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre.

Epileptiske anfall deles inn i 2 grupper: Fokale(Partielle) og Generaliserte, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som har et spesifikt fokuspunkt, kalles Fokalt, mens en anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig, kalles Generalisert.

Fokale anfall:
Fokale anfall kommer som følge av epileptisk aktivitet i et avgrenset område av hjernen, og symtomene i anfallet varierer utfra hvilket område som er involvert

Enkelt Partielt Anfall (EPA)

Komplekst Partielt Anfall (KPA): nedsatt bevissthet          

 1.Enkelt Partielt Anfall: Ved EPA er man helt våken, og svarer på tiltale. Anfallet kan arte seg som rykninger i hånd, rar følelse i arm eller ben, merkelig lukt, smak eller sug i magen. Man kan også føle angst eller frykt
 2. Komplekst Partielt Anfall: Ved KPA er bevisstheten alltid nedsatt. Anfallet kan være kortvarig fjernhet alene, med formløse. automatiske bevegelser (automatismer). F.eks grimaser, smatting, tygging, vandring osv. KPA varer 1-2 minutter, og noen ganger lengre. Etter anfallet kommer man seg gradvis til seg selv, men dette kan ta tid.

Generaliserte anfall:
Generaliserte anfall kommer som følge av epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid redusert.

                                                       Absenser: korte fjernhetsanfall

                                                      Toniske anfall: Plutselig tilstivning

                                           GTK: Tilstivning, etterfulgt av kramper/rykninger

1. Absanser er kortvarige fjernhetsepisoder, der personen stopper helt opp i det den holder på med. og får et tomt, stirrende blikk. Anfallet var sjelden mer enn 15 sekunder
2. Atypiske absenser er som absenser, men med flikking av øyer, grimaser osv. Disse varer lengre
3. Myoklonier: Plutselige rykk i musklene, enten i hele kroppen, eller kun i arm eller ben. Kommer både enkeltvis og i serier.
4. Atoniske anfall: Man mister all kraft i musklaturen og faller sammen. Disse kommer plutselig. Etter anfallet kommer man seg kjapt til seg selv
5. Toniske anfall. Kroppen får en plutselig tilstivning og du mister bevisstheten. Hvis du står, mister du balansen og faller. Pustestopp er vanlig og du kan bli blek eller blålig i ansiktet. Det kan komme et skrik i det luften presses gjennom lukkede stemmebånd. Anfallene kan vare fra noen sekunder til ett minutt.
6.Kloniske anfall. Anfall med kraftige rykninger i kroppen. Anfallsformen er sjelden.
7.Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall). Anfallet starter med en symmetrisk tilstivning i kroppen (tonisk fase) der du mister bevisstheten, slutter å puste og det kan komme et skrik som ved toniske anfall. Pustestopp er vanlig, og du kan bli blek eller blå i ansiktet. Etter 10-15 sekunder utvikler det seg kraftige rykninger i hele kroppen (klonisk fase). Noen kan få fråde rundt munnen. Avgang av urin og avføring er ikke uvanlig. De fleste GTK varer i 1-2 minutter. 
8.Infantile spasmer (Salaam-anfall). Forekommer sjelden etter 5-års alder. Anfallet karakteriseres av en ”salaambevegelse” i kropp og armer der barnet bøyer hodet, kropp og hofter og strekker armene fremover. Anfallene kommer som oftest i serier og er gjerne etterfulgt av gråt. Forekommer sjelden etter 5-års alder.